Siste dag i Januar 2010

I løpet av uken har hele familien vært syk etter tur. Pappa var først ute, men de andre fulgte tett som perler på en snor. Da er det deilig når helgen endelig kommer og all sykdom blåser bort med den isende kalde vintervinden.

For kaldt har det blitt her i Trondheim - igjen. Etter en periode med sol, søle og slafs gjorde Kong vinter igjen entre på scenen. Faktisk så kaldt at familien holdt huset den siste lørdagen i måneden. Med vafler og godfilmer på skjermen holdt vi kulda ute med stil.

På søndag måtte derimot familien friskus kjøle ned nesetippene sine. Vi hadde lenge tenkt oss en tur til biblioteket på Moholdt og mente at søndagen måtte være en perfekt biblioteksdag. Men akk - biblioteket hadde andre tanker - de holder stengt den siste dagen i uka. For noe tull!

Mistet vi motet av den grunn? Å nei da! Etter en litt slukøret vendreis ved biblioteksdørene improviserte vi en aldri så liten ake- og utedag for familien Riber-Stokkeland. Her ble det både blanke øyne og roser i kinnene, men denne gangen av frisk luft og ikke av sykdom.

Med dette er januar 2010 overstått og vi er vel rustet til resten av året. Ha en god uke, alle sammen!

Lesehestene i Moholt Allè

Nå på vinteren i Trondheim må man regne med endel ruskevær. Noen ganger er det så kaldt at nesetippen føles som om den frosser av - andre ganger blåser man nesten bort bare man stikker snuten utenfor døren.

Da er det jammen godt å ha noen skikkelig fine bøker på lager som vi virkelig kan kose oss med inne i varmen. Både Henrik og Iris har sine bestemte meninger om hva som skal leses. Henrik er for eksempel veldig begeistret for Laban, mens Iris har lagt sin elsk på "mamma Mø".

Når vi skal lese noe sammen hender det derfor at det blir tilløp til krangling. Heldigvis er ungene sjelden langsinte på hverandere og blir lett enige om kompromisser. Slik som for eksempel "Gruffalo"-boka - som har vært årets store januar-hit.

Noen dager har det vært så kaldt at barna har vært inne i barnehagen også. På Dragvoll barnehage er de også glade i å lese som dere kan se på bildene under. Ser dere kanskje en oppslukt liten gutt dere drar kjensel på?

Badedag i barnehagen

Våre oppmerksomme lesere har helt sikkert sett at det står "Iris bader" i for aktivitetskalenderen i dag. Derimot kan jo bade bety så mangt.

Her er det snakk om en fast aktivitet for ungene på småbarnsavdelingen i Dragvoll barnehage. Fire barn får plaske rundt sammen med badeleker, stemningsfull musikk og dempet lys. En virkelig kosestund for de små med andre ord.

Dere forstår sikkert nå at mamma og pappa er særdeles fornøyd med den nye barnehagen til podene sine og det bør alle dere andre være også!

Iris på helsestasjonen

Irisen vår begynner å bli en virkelig stor og flott jente. På søndag fikk hun faktisk lov til å leke med mammas dukkehus for aller første gang. Stemningen var nesten sakral og Irisen benyttet anledningen til å arrangere et aldri så lite teselskap i det fri for dukkene som holder til i huset.

Alle gode ting tar en gang slutt og det var slettes ikke populært når dukkehuset ble stengt for denne gang. Heldigvis er det lite som ikke kan ordnes med en god nattabok!

Når vi sier at Iris begynner å bli stor mener vi mer bestemt 14,5 kg. Det fant hun og pappa ut når de var på besøk på Blussuvold helsestasjon i dag. Været i Trondheim er blitt noe mildere så vi tok sjansen på sesongens første svingom i bæremeisen også.

Vel fremme hos helsesøster, og med friske roser i kinnene, sjarmerte den lille tulla vår omgivelsene etter alle kunstens regler. Hun var nok litt sjenert og ville ikke snakke med helsesøster til å begynne med, men etterhvert fikk hun også vist både hvor mange ord hun kan og hvor flink hun er til å stelle med dukker.

Etter prestasjonene sine på helsestasjonens gulvmatter strakk hun seg ut de fulle 91,5 centimeterne sine og tok turen opp til barnehagen i pappas bæremeis.

Vi husker en Jul...

Henrik forteller

Det siste pappa Martin sier til Henrik og Iris når han leverer dem i barnehagen er: "husk å være snille nå". For oss som kjenner podene kan nok dette virke litt overflødig - vi vet jo allerede at de er så veldig gode både med mennesker og dyr i nærheten.

Et godt eksempel på barnas sinnelag fikk pappa Martin høre når han i går snakket med Henrik om hvordan dagen på Dragvoll barnehage hadde vært.

Det begynte, som man kan forvente, med at Henrik hadde lekt både med tog og bil. Det var når pappa spurte hvem han hadde lekt sammen med at gutten vår virkelig ble engasjert. Volumet ble skrudd opp til maks og tidvis var han så ivrig når han gjenga at han måtte stamme for å komme sg videre i fortellingen. Her lå det åpenbart en sjelsettende opplevelse på lur!

I leken hadde nemlig Henrik og en jente på avdelingen kranglet om den samme, gjevt røde, bilen. Henrik trakk til slutt det lengste strået, men jenta hadde da blitt så lei seg at hun begynte å gråte. Helt av seg selv ga Helten Henrik uselvisk fra seg stridens eple til jenta og spanderte han ikke sannelig et "unnskyld" med!

Etter dagens strabaser var Henrik og pappa skjønt enige om at dette hadde vært den rette tingen å gjøre - nikkende og smilende til hverandre der de satt i sofaen.

Juletrefest med Trønderenergi

Henrik og Iris har ikke vært tilbake i Trondheim mange dagene før de igjen engasjeres i festligheter. Sist søndag fikk de faktisk en ønskereprise på julefeiring. Anledningen var juletrefest i regi av bestefars arbeidsplass, Trønderenergi.

Når vi sier julefeiring mener vi virkelig julefeiring - med alle nødvendige ingredienser: Godt selskap, særlig bestemor og bestefar som har blitt savnet noe innmari, julenisse, selv om Fjellstadnissen selvsagt er i en klasse for seg, og gaver - masse gaver.

Er det noe Henrik og Iris virkelig har blitt eksperter på den siste tiden må det være presanger. Grunnkurset var åpenbart adventskalenderen på Fjellstad og svenneprøven ble bestått med glans julaften. Noen ganger kan derimot iveren ta overhånd - som det hendte søndag før festen.

Mens mor og far løp fra rom til rom med diverse forberedelser i armene fant Iris og Henrik i stillhet frem til gavene adressert bestemor og bestefar. Om de visste hvem presangene egentlig var ment for vet vi ikke, men spennende må det uansett ha vært. Mor og far fant sine to poder trygt plantet i en haug innpakningspapir og julegavene holdt stolt opp til skue!

Selv i det forlengede julerushet klarte vi derimot ikke å bli sinte på barna våre. De var rett og slett så innari tilfredse at det ikke var mulig å brule kjeft med em alvorlig mine. Uansett kom vi oss vel avsted og fikk representert familien Stølen-Stokkeland på behørig vis!

Farvel til Fjellstad

Det var en isende kald fredag den åttende januar dette året og trist var den på mange måter også. Denne dagen skulle familien Riber-Stokkeland nemlig pakke sakene sine og forlate Fjellstad.

Denne juleferien har vi alle sammen hatt det utrolig hyggelig med oldemor, farmor, farfar, onkel Lars og de andre i familien som har stukket innom for å hilse på. Nå var det derimot slutt, for denne gang.

Det har vært en lang og god ferie der vi har fått tid til å komme inn i en annen rytme. En rytme der det viktigste har vært å kose oss sammen. Til dette kan vi bare si: vi har lykkes! Fra hverdag i pyjamas til fest i folkedrakt. Fra middagene som stod rykende klare hver eneste dag til kveldskosen på farmor eller farfars fang. Fra gamle venner som Pia og Arja til nye erfaringer på potte og med ski på beina.

Nå er vi tilbake til Trondheim og hverdagen venter, men vi har batteriene fulle og humøret på topp! Takk til alle dere på Fjellstad - vi savner dere allerede.

Jo mere vi er sammen...

Det er ikke bare bare å få to barn så tett som vi fikk Henrik og Iris. Stakkars Solveig rakk så vidt å miste stormagen sin før hun ble sittende med en ny. Til tider kan det også bli litt mye bleieskift og hylekor (da særlig når Balder klinger i). Derimot er det positivt på mange, mange andre måter.

Kanskje morsomst for oss foreldre er det å se hvordan Henrik og Iris blir stadig mer interessert i å leke med hverandre. Her på Fjellstad i går (4. Januar) ble de for eksempel sittende en stund å pludre sammen på stua mens mamma og pappa ordnet på kjøkkenet. Vi visste ikke hva de holdt på med, men det var tydelig at de koste seg sammen. Da nysgjerrigheten tok overhånd og vi gløttet inn til podene fikk vi oss en skikkelig overraskelse.

Tror du ikke de hadde laget et komplett lite samfunn i Duplo og togskinner helt for seg selv! Det var en sluttet togbane med alle barnas favoritter fra "Lokomotivet Thomas", et solid tårn med tilskuere og ikke minst en innhegning med kyr og andre dyr. Både mamma og pappa ble mektig imponert må du vite!

1 av 1000 ting...

Aller først må vi huske på å takke alle i familien for de fine julepresangene vi har fått hittil. Vi skriver "hittil" fordi vi faktisk ikke er ferdige med å pakke opp enda! Siden julen ble feiret på Fjellstad tar vi en ekstra senjulsfeiring med presanger i Casa Stølen.

En av de mest spennnende presangene fikk hele familien av onkel Lars og tante Kjersti: boken "1000 ting å gjøre samme med barna" av Vera Michaelsen. Her står det, som tittelen antyder, mange store og små prosjekter og aktiviteter for unger i alle aldre.

Alt fra klassikere som trolldeig til mer eksotiske ting som tryllekunster og kjemiske eksperimenter. Foreløpig er det bare far som har fått tid til å sette seg inn i boken, men han har i hvert fall blitt mektig inspirert.

Familiealbumets lesere kan forvente mer utførlige rapporter av våre erfaringer med "1000 ting..," i tiden fremover. Vi gleder oss!

Litt om bildene våre

Våre oppmersomme lesere har sikkert fått med seg at familiealbumet bruker Flickr for å håndtere bildene våre. Vi håper også at dereallerede har vært innom Flickr-sidene og gjort dere kjent der.

Foreløpig har vi lagt inn mer enn 100 bilder, og det på 4 dager! Hvis vi holder denne takten kan det nesten bli for mye av det gode.

Heldigvis bruker vi allerede nå flere verktøy for at det skal være lettå finne frem til bildene du er interessert i selv når arkivet blir enormt.

Først og fremst legger vi alle bildene inn i forskjellige serier. Du kan tenke på seriene som minialbum med titler som: "Julefeiring på Fjellstad", "Julebilder fra Lars" og så videre. Vi prøver å lage slike serier på omkring 10-20 bilder. Da blir det både oversiktlig og innholdsrikt.

Hvert bilde får også flere merkelapper kalt "tags". Aller bilder med Henrik får for eksempel tagen "henrik". I Flickr er det mulig å bruke "tags" når de søker etter bilder. Også veldig nyttig når det blir flere tusen bilder på sidene våre!

Til slutt merker vi alle bildene etter hvor de er tatt. Dette betyr at du kan gå inn på Flikr-kartet og se hvor de forskjellige seriene har blitt knipset. Et eksempel på dette kan du se under:

Julen ryddes ut på Fjellstad

Det har vært en alle tiders jule- og nyttårsfeiring her på Fjellstad. Mest av alt takket være den fabelaktige familien vår. Men alle gode ting tar også slutt - i dag måtte juletreet til pers.

Selvsagt skjedde ikke dette helt uten protester, da spesielt fra unge herr Henrik. Her hjalp derimot hverken klage eller jammer: både kuler, lys og glassklokker pakket kyndig sammen. Henrik hadde uansett nok å gjøre med togbanen sin. Særlig fordi han i den siste tiden har lykkes å få med seg frøken Iris mer og mer inn i leken.

Den siste rest av dagslyset brukte vi på enda en tur ut. Vi var nå så heldige at vi fikk følge av Oldemor og Pia. Både Iris og Henrik storkoste seg i snøen sammen med dyra. Her er det mye de kommer til å savne når vi snart må dra tilbake til Trondheim!

Julebildene fra onkel Lars har kommet!

I dag fikk vi alle sammen en gledelig overraskelse i eposten. Ikke mindre enn 173 bilder fra onkel Lars. Selvfølgelig hadde han for det meste fotografert favorittnevøen og favorittniesen sin: Henrik og Iris.

Noen av disse flotte bildene har pappa Martin lagt inn på Flickr allerede. Hvis du er interessert i å få tilsendt bildesamlingen i høyere oppløsning er det bare å ta kontakt. En smakebit har vi også fått plass til under:

Skilek og annen moro i kulda

Det sies at vi nordmenn blir født med ski på beina. Heldigvis, for norske jenter, er det i beste fall billedlig talt. Dessuten vet alle vi som har vært en tur ute i marka de siste årene at det slettes ikke står så veldig bra til med den kommende slekt. Her på Fjellstad har derimot familiens unge, håpefulle sønn imponert oss stort med sine gryende skiferdigheter.

Onkel Lars var faktisk overbevist om at Henrik hadde prøvd seg ute med plank på beina før. Det har han i så fall klart uten at mor og far har lagt merke til det! I dag fikk han selskap i bakken av farfar. Som du kanskje kan se storkoste de seg begge to. Det var neimenn ikke enkelt å få gutten inn i dag. Og det mens gradestokken viste 12 blå!

Iris er ikke stor nok til ski helt enda, men det er nok å finne på i vinterkulda alikevel. Først fikk hun ake med pappa så mye hun orket (og det er jommen ikke lite!). Deretter ble hun med farmor, flatcoat retrieveren Arja og far på en skikkelig vinterekspedisjon. I kulde og vind holdt hun ut helt frem til barneskolen og tilbake igjen. Selv den bratteste bakke er ikke noe problem for denne jenta.

Både farmor og far var selvsagt ivrig i gang med kameraene sine og noen av resultatene kan du se på Flickr-siden vår.

Når kulda til slutt fikk overtaket på oss gikk vi inn til varmen og vår egen, velfortjente belønning: varme smultringer med melk. Rundt bordet var det ikke annet enn røde kinn, blanke øyne og brede smil å skimte!

Juleferie på Fjellstad

Denne julen har familien Riber-Stokkeland oppholdt seg på Fjellstad. Der har vi fått være mye sammen med farmor Anne-Mari og farfar Øistein. Noe av det beste med å bo her på landet er at det er så lett å komme seg ut. En liten tur gjennom gangen, på med støvler, skjerf og vinterdrakt og vips - du er i gang.

Da er det kanskje ikke så rart at vi blir friske i kinnene hver eneste dag. Bare se på Iris så skjønner du kanskje hvor moro vi har det her! Vi aker, går på ski, måker snø, kjører traktor, baser og herjer av hjertens lyst. Slik skal en skikkelig juleferie være.

Det er selvsagt mer enn nok å finne på inne også, men det kan du kanskje lese mer om senere. Nå må vi tilbake til lekingen vår. Godt nytt år - alle sammen.