Her i Trondheimen er verden fylt av slafs og glattis nå så det er ikke mulig for oss å bruke akebrettet til transport lengre. Derimot er det aldri så galt at det ikke er godt for noe - Henrik har de siste dagene fått sjansen til å virkelig prøve beina sine på vei til barnehagen.Det er kanskje unødvendig å berette at gutten vår tok også denne endringen med godt humør og stå-på vilje. Vel er den siste bakken opp til Dragvoll fortsatt en barsk utfordring for korte barnetrinn, men hva gjør vel det når man kan ta følge med gode venner.
Faktisk har søster Iris blitt mer og mer misunnelig der hun sitter på ryggen til pappa mens bror og Arn Daniel pludrer i vei, holder hverandre i hånda og i det hele tatt storkoser seg. Snart insisterer hun vel på å være med hun også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar