Loppis på menighetsbarnehagen!

Neida, vi har ikke omvendt oss her på bruket. Derimot var det denne strålende lørdagen i hvert fall en god grunn til å besøke vår nabo: menighetsbarnehagen i Båstad - Loppemarked!

Henrik og Iris satt selvsagt mest pris på den kjempefine lekeplassen, mens mamma og pappa var på utkikk etter inventar til det gule huset.

Barna hadde for øvrig langt større hell med seg enn foreldrene.

Etterpå dro vi alle sammen for å proviantere i Sverige og dette førte til nye gleder for våre to små da de fant denne vognen å sitte i:

Bare blåbær!

Noen ganger er det virkelig gøy på landet!

Denne lørdagen fant vi for eksempel ut til vår forskrekkelse at det ikke var noen dessert til familiemiddagen. Ikke noe problem! I skogen bugner det jo av blåbær på hvert et ris.

Sporenstreks trakk Henrik, Iris og Pappa Martin opp i lyngen for å begå matauk. Væpnet med vannflaske, rosenborgdrakt og bærplukker gikk vi løs på oppgaven med fynd og klem.

En snau time senere var middagen sikret og tungene våre ettertrykkelig blåfarget. Hvis været fortsetter slik kommer vi snart til å bli gjennombrunet alle mann!

Liten jente, stor hund - intet problem!

Hva vi kanskje gjør oftest her på Fjellstad er å gå tur i skogen - og hvem kan bebreide oss dette? Rett utenfor stuedøren er jo landskapet grønt til alle sider.

På disse mange utfluktene er Flatcoaten Arja en selvskreven deltager, men siden skogsområdet også brukes av mange andre har vi henne ofte i bånd.

Dette har selvsagt både Henrik og Iris lagt merke til og denne uken insisterte de på å selv få holde hunden - begge to. Pappa Martin var i utgangspunktet litt skeptisk, men klarer som kjent vanskelig å nekte smårollingene sine noen ting.

Slik gikk det til at både Henrik og Iris fikk håndtere et beist som sikkert veide like mye som dem selv. Arja kan noen ganger være litt urolig i båndet så pappa fulgte selvsagt nøye med.

Det skulle vise seg å være overflødig. Arja skjønte tydeligvis at det var noen andre enn de vanlige som nå hadde kommandoen og var enkelt sagt snill som et lam på hele turen. Selv Henriks mest instendig gjentatte og forvirrende "kommandoer" tok den svarte hunden med Stoisk ro.

Hvor lenge til barna kan gå tur med hunden alene? Det venter nok farmor og farfar på i spenning!

Familien på vift

Som en følge av at vi nå nesten blir som "mormor og de 8 ungene" i skogen har mamma Solveig og Pappa Martin tenkt at familien må komme seg litt ut med jevne mellomrom.

Selvsagt trives vi på Fjellstad, ellers ville vi vel ikke flyttet, men å omgi seg med flere mennesker er slettes ikke dumt i blant. Før har vi fortalt om Sverigeturene våre, men vi har på ingen måte tenkt p bli en gjeng med "weekend shoppere"!

Denne mandagen dro vi derfor til Mysen med noen korte ærender og et hovedanliggende: å ha det hyggelig.

Med været slik det ble hadde det vært vanskelig å kjedet seg, men med stadig mer kreative unger fant vi ut at det i tiden fremover kan være lurt å legge enn en god del ekstra tid.

For eksempel kunne nok både Iris og Henrik oppholdt seg i byens grønne lunge resten av dagen hvis vi hadde gitt dem muligheten, men ta det med ro: vi stresset dem ikke akkurat videre heller.

Foruten noen kjedelige turer til forskjellige kontorer brukte vi derfor mesteparten av dagen til å kose oss ute. Det var ikke akkurat snakk om organisert aktivitet - og det kan kanskje være like så greit.

Godteri til tusen (eller 103,50)

I uken som har vært har vi hatt flere dager da det ikke var aktuelt å holde oss utendørs. Så langt har sommeren stort sett vært strålende her på østlandet, men vi tåler selvsagt regn også!

Derimot krever det selvsagt litt mer kreativitet for å fylle dagene med meningsfylt innhold og denne torsdagen kapitulerte pappa ved å gå med på en Sverigetur.

Pappa hater nemlig å shoppe, men så fikk også Solveig ansvaret for Henrik og Iris i skobutikken.

Det var kanskje spennende nok, men mest av alt kommer de nok til å huske den fantastisk store godtebutikken. Våre småtroll får slettes ikke mye slikkeri og da blir det jo selvsagt desto større en opplevelse å bli dumpet ned i en verden av sukker og slikkeri.

De fikk med seg en pose som etterhånden ble fylt såpass ettertrykkelig at Iris måtte slepe den etter seg. Man får nemlig 2 kg dårlig kosthold for 100 kroner der i landet.

Dit og tilbake igjen, igjen!

Det viktigste som har hendt denne uken er, ikke overraskende, at vi har fått Henrik og Iris tilbake.

Begge to har virkelig gjort en norgesturné denne sommeren - og har blitt skikkelig drevne til å fly. Egentlig har de vel ikke noe valg hvis vi teller reisedøgnene til bestefar - her har de noe å ta igjen!

Det var også fra bestefar og Trondheim barna tok turen denne gang, men slettes ikke for siste gang.

Nå som vi skal flytte, kreves det nok mang en utflukt til Nidaros når ferietiden kommer - antagelig allerede til høstferien i uke 40!

Henrik og Iris i samme båt

Her på bruket liker vi gjerne å være litt i forkant. Derfor tok vi oss denne tirsdagen en aldri liten ekspedisjon til barnas nye barnehage.

I motsetning til sist gang vi var her sammen med Henrik, var barnehagen nå ikke i drift. Derimot hadde vi gleden av Iris' selskap.

Selv om vi naturlig nok bare fikk sett oss om ute, var det heldigvis mer enn nok å finne på. Spesielt for to kreative krabater.

En tydelig prioritering for Båstad barnehage er båter. Her er det både en beskjeden utgave av "Den sorte dame", en racerbåt og en gammel robåt i tre fortøyd til en brygge.

Du må ikke tro at det tok våre to små lang tid å mønstre seg selv ombord!

Selvsagt er det nok av husker, sandkasser og andre remedier på området også. Her kommer vi ikke til å savne noe. Mest gleder vi oss derimot til å treffe nye venner - og det kommer helt sikkert til å bli kjempespennende.